July 13

3 ting legen din ikke forteller deg om utmattelse

VIKTIG: Innholdet på denne siden er kun ment med et formål for utdanning. Innholdet her er kun ment for å være komplimenterende og ikke en erstattning for råd/føringer fra lege, psykiater, psykolog eller lignende. 

3 ting legen din ikke forteller deg om utmattelse

“Det er bare å skjerpe seg.“

Når du hører disse ordene, direkte eller indirekte, kjenner du hjerte vri seg. “Det er jo bare å skjerpe seg” er sikkert en setning du er vandt med, men i det øyeblikket den kommer fra utsiden treffer den som en vegring i hele kroppen, som om en bombe skulle gått av 500 meter fra deg.

Det er jo ikke rart, du har jo tross alt tenkt tanken tusen ganger før og gjort alt i din makt for å bli bedre, få oversikt, få overskudd og gjennomføre. Til tross for innsatsen og masse positiv tenking blir det motsatte av ønsket resultat en virkelighet, og angsten for at “Jeg er ikke god nok…” kryper inn.

Den påfølgende setningen: “det MÅ være noe fundamentalt feil med meg!” Blir en sannhet. Og da starter reisen for å finne ut hva som er feilen. Det er så deilig å kunne banke i bordet med et bevis på at det er noe feil og at du ikke er den ansvarlige. Problemet med det er at du samtidig mister nødvendig informasjon som egentlig er ment for å hjelpe deg. Så her kommer 3 ting legen ikke forteller deg om utmattelse:

1. Utmattelse betyr at du er distrahert

Jeg sitter på rommet mitt på Grunerløkka i Oslo, det er mørkt ute og rommet lyses opp kun av gatelyktene som er ute. Jeg sitter på knærne mine med bøyd hodet og hendene i fjeset mitt.

Det verker i hele kroppen som om jeg har betennelse i skjelettet mitt. Bak meg har jeg 5 års erfaring med trening, 10-14 timer i uka med trening i alle former styrke, intervall, løping, sykling og oppfølging av personlig trener.

Selv om jeg har trent masse og spist bra føles alt ut som et ork. Det å i det hele tatt måtte sitte oppreist føles ut som en kamp.

Jeg er 21 år og tenker at hvis det er denne alderen jeg burde være i mitt livs beste form orker jeg ikke tanken på hva som kommer til å skje etterhvert som årene går. Jeg hadde overkommet en depresjon tidligere og var bekymret for hvor jeg var på vei hen nå.

Det er et halvt år siden jeg fikk mitt fagbrev som elektriker og startet å jobbe. Jeg hater det og jeg føler meg helt ubrukelig.

Med tårene trillende nedover hendene mine tenker jeg: Hva skal jeg gjøre med livet mitt?

Se for deg en kopp, denne koppen har et veldig spesifikt formål som er å holde væske slik at du kan drikke. En kniv har et formål med å kutte.

Faktisk så har alt her i verden et formål, inkludert alle mennesker. Vi vet også at hva enn som ikke lenger klarer å tjene sitt formål vil automatisk forfalle og etterhvert bli utryddet.

Så en kniv som ikke kan kutte eller en kopp som ikke klarer å holde på væske vil mest sannsynlig havne i søpla ved mindre man plutselig finner et annet formål for det. Det hender jo at den knuste koppen blir sparsommelig limt igjen for å være en narrestrek.

Alle mennesker har et formål i livet sitt. Noen kaller det sin livsoppgave, sine høyeste verdier, det man er mest dedikert til eller det brennende ønske man har inni seg. Noen bruker også engelske uttrykk som “passion” eller “life purpose”, men jeg liker å bruke dine autentiske prioriteringer.

Alle mennesker lever etter et hierarki av prioriteringer eller verdier, noe som er mer viktig og noe som er mindre viktig og det er de aller høyeste prioriteringene som jeg kaller dine autentiske prioriteringer. Dine autentiske prioriteringer blir det som er aller mest meningsfullt og “formålsfullt” for deg.

Så når du legger deg om kvelden… Er du takknemlig for dagen din?

Hvis du ikke føler en dyp takknemlighet og tilfredshet for dagen din så lever du ikke i dine autentiske prioriteringer. Du er distrahert med emosjonell bagasje og andre sine forventninger som skaper tankekjør, dette legger seg som en tåke over livet ditt og du mister kontakten med deg selv, dine autentiske prioriteringer og visjonen din.

Emosjonell bagasje kan være frykt og bekymringer, skam eller dårlig samvittighet, opplevelser av katastrofal art eller bitterhet mot andre sine handlinger. Mer emosjonell bagasje skaper mer tankekjør som blir til et jernteppe om hvem du egentlig er.

Når du bærer på emosjonell bagasje så går du rundt å føler deg mindreverdig og du har en illusjonen om at du ikke er “god nok”. For å kompensere for at du ikke føler at du er god nok, vil du prøve å gjøre alt i din makt for å møte opp for alle andre. I den prosessen jobber du iherdig med å tilfredsstille alle andre og føye deg til alle andre sine forventninger. Resultatet blir at du lever et liv av desperasjon istedenfor et liv med inspirasjon.

Det finnes en livsgnist inne i deg. Det er ikke noe som bare utvalgte heldige mennesker har, det er bygd inne i den menneskelige opplevelsen. Entusiasme og inspirasjon er som en indre flamme inni deg som alltid er der, men du vet at ved å ikke gi flammen oksygen vil den kveles, på samme måte hvis du ikke gir deg selv tillatelse til å være deg selv vil du kveles.

2. Det finnes en mening bak din utmattelse

2 år senere og jeg går på tur i skogen i Oslomarka. Det er en sommerettermiddag og solen steker, jeg trasker langs grusveien og finner en sti som ser innbydende ut.

Det er en bratt stigning og jeg begynner å tråkke løs, kjenner pulsen begynner å gå, kjenner at energien flyter i hele kroppen. Det er nesten så hvert eneste steg gir meg mer og mer energi. Jeg smiler fra øret til øret i det jeg snart når toppen av oppoverbakken i det det går opp for meg at det å ha overskudd av energi og være tilstede i øyeblikket er den deiligste følelsen i verden.

Jeg ser tilbake med fugleperspektiv over livet mitt og innser at hele livet mitt har føltes ut som en kamp, jeg har vært tom for energi, alt var et ork, fra å bøye seg ned for å hente noe på gulvet, komme meg opp om morgenen, gå en tur, eller hva enn. Alt føltes ut som det var tungt. ”kanskje jeg har vært en zombie” mumler jeg ut til meg selv med litt humor…

Jeg tenker tilbake på det øyeblikket 2 år tidligere, der jeg sitter på det mørke rommet mitt på grunerløkka og lurer på hva jeg skal gjøre med livet mitt. Den kvelden skrev jeg oppsigelsen min og det var siste dagen jeg jobbet.

Siden det har jeg hatt mange jobber, men jeg hadde en følelse av at jeg ikke jobbet for noen andre, jeg jobbet for meg selv.

8 timer mens jeg jobbet som elektriker hørte jeg på lydbøker og podcaster om selv-mestring, psykologi, ernæring, helse, filosofi og entreprenørskap.

Det var klart at jeg drømte om noe helt annet…

Men jeg hadde så mye frykt.
Frykt for å ikke være smart nok.
Frykt for å ikke være god nok.
Frykt for å bli avvist av familie og venner.
Frykt for å ikke tjene penger.
Frykt for å ikke ha nok energi.

I det jeg trasker videre innover stien tenker jeg flaks at jeg ble utbrent.

Du vet sikkert dette allerede, men universet kaster ikke bort ressurser. Alle systemer som ikke klarer å oppfylle formålet sitt vil automatisk forfalle og til slutt bli utryddet. Som et hus vil også automatisk forfalle om det ikke legges energi inn i det med å vedlikeholde det. På samme måte vil du:

Miste musklene dine når du ikke bruker de.
Miste hjernen din når du ikke bruker den.

En bedrift som ikke klarer å oppfylle formålet sitt ved å bruke ressursene sine på en effektiv måte for å fylle kundenes behov vil automatisk miste sine ressurser og begynne å forfalle. Hvis bedriften ikke klarer å skifte fokus for å oppfylle formålet sitt igjen vil bedriften til slutt gå konkurs.

I et økosystem i skogen vil et tre eller en plante automatisk forfalle hvis det ikke klarer å bruke ressursene sine (sol og vann) mest effektivt og produktivt.

Som jeg tidligere skrev har alt i verden et formål.

Så hva kan være formålet med utmattelse? Hvorfor mister man all energi slik at det eneste man kan gjøre etterhvert er å ligge i sengen? Hva er hensikten med å være sengeliggende eller ha så lite energi at man nesten ikke klarer å gjøre noe?

Hva er det eneste man kan få gjort når man er sengeliggende?

Visualisere.

Visualisere hvordan du ønsker å ha livet ditt, visualisere dine prioriteringer, visualisere dine drømmer…

Du blir tvunget til å si NEI og flytte fokuset til det som er absolutt mest viktig for deg.

Ditt energinivå er en av dine ressurser og når du ikke bruker din energi mest effektivt, ved å ikke leve etter dine prioriteringer dine drømmer og din visjon for livet ditt, vil du miste energien for å gjøre det.

Jeg var vitne til en fin transformasjon hos en daglig leder engang som hadde møtte veggen og blitt utbrent. Det var nok ikke lenge før han skulle pensjonere seg, men selskapet hans som lagde papir hadde mistet mye markedsandel til nye asiatiske selskaper som kunne levere produktene mye billigere.

Han var meget frustrert og deprimert angående situasjonen og selv om han hadde fått inn de beste konsulentene og spesialistene var det vanskelig å se noen produktive endringer.

I et møte med ledelsen som prøver å styre skuta i riktig rettning var det tydelig at han allerede hadde kastet inn håndkle. Så blir han konfrontert med et spørsmål som endrer alt.

“Hva fikk deg egentlig til å begynne med å produsere papir?”. Det var tydelig at han ikke forventet det spørsmålet i det han brast i gråt foran ledelsen. Han begynner å fortelle at når han var liten var familien så fattig at han ikke hadde råd til papir og han skammet seg så mye at han ikke kunne stille likt som alle de andre elevene og etter skolen begynte han å plukke opp papir fra søpla og lage sin egen bok slik at han kunne være likestilt som de andre. Grunnen til at han begynte med å produsere papir var fordi han aldri ville at et barn skulle oppleve å ikke være likestillt.

Gjennom årene av drift, forventninger, ansettelser og oppsigelser, hadde han nok glemt denne visjonen og nå var det like før han skulle pensjonere seg, men da han ble konfrontert med spørsmålet om hva han egentlig skulle finne på når han ble pensjonert så innrømmet han at han gruet seg til det. Han trodde egentlig ikke at kona ønsket å ha han hengende hjemme hele dagen og han hadde sett mange andre bare bli dårligere og dårligere i helsen sin, både fysisk og mentalt kort tid etter de pensjonerte seg. Så i det øyeblikket bestemmer han seg for å ikke skuffe barna og komme tilbake til visjonen sin.

Han ble igjen entusiastisk for hverdagen sin. Det ga han et friskt pust av energi og overskudd som lagde ringvirkninger i selskapet hans. 3 måneder etterpå hadde selskapet fått markedsandel igjen og 6 måneder senere hadde selskapet nådd de beste resultatene noensinne.

Det hadde ingenting å gjøre med det som skjedde på utsiden, det asiatiske markedet var ikke problemet. Problemet var at denne flotte mannen hadde midlertidig blitt distrahert fra sin egen visjon.

Du er designet for å miste energien din når du ikke klarer å leve i dine autentiske prioriteringer. Ditt energinivå er direkte proporsjonalt med hvor sterk og klar din visjon er.

Du har en visjon inne i deg, noe du vil elske å gjøre i livet ditt og du vet det. Skam og frykt blir jernteppet som hindrer deg i å ha klarhet i hva dette er.

3. Har du ingen sterk grunn for å leve, vil du ha du en sterk grunn for å dø.

Se for deg et fly som flyr til Spania, det trenger et negativt tilbakemeldingssystem for å hjelpe pilotene å få flyet på riktig retning. På samme måte trenger du også et negativt tilbakemeldingssystem når du lever utenfor dine autentiske prioriteringer. Du har to negative tilbakemeldingssystemer, det ene er psykologisk og det andre er fysiologisk og begge prøver å hjelpe deg i balanse slik at du kan leve ut din visjon på best mulig måte.

Degenererende sykdommer og livsstilssykdommer er ofte et symptom på at du ikke lever i kontakt med dine autentiske prioriteringer.

Kroppen din vil gjøre alt i sin makt for å oppfylle sitt formål, dette gjelder da alle organer og spesielt hjernen.

Når du ser eller gjør noe som er i kontakt med dine autentiske prioriteringer vil næringsstoffer (blod, oksygen, glucose) bli sendt til de høyere og mer avanserte delene av hjernen og bidra til å utvikle disse områdene av hjernen.

Når du ikke klarer å se at aktivitetene du gjør daglig tilfredsstiller dine autentiske prioriteringer vil hjernen automatisk forfalle og degenerere.

Nå, noen velger å se på konseptet om hvordan kroppen og hjernen forfaller som noe forferdelig, som om det er en feil i systemet. Disse individene søker da etter en løsning på utsiden i form av kjemisk stoffer i et håp om å bringe balanse. Problemet er at symptomene er ikke noe forferdelig, det er jo nettopp symptomene som prøver å varsle deg slik at du kan komme i balanse.

Husker du da du var liten og glodde ned i en maurtue for å studere maurene? Det kan være ganske fasinerende å se på alle disse maurene i en flott harmoni med hverandre. Se for deg nå at du er en maur og romsterer rundt omkring i maurtua. Helt uventet kommer det en maurspiser og den harmonien blir fort til kaos.

På nivået av en maur vil ting oppleves som veldig kaotisk når en maurspiser kommer, men fra et høyere perspektiv kan vi se at dette er et helt essensielt økosystem der liv og død er nødvendig for at helheten skal fungere. På et høyere nivå er det ingen kaos, men en høyere orden i det hele.

Jeg husker godt en kreftpasient kom til meg for hjelp. Dette var en dame i starten av 30 årene og hun tok sykdommen veldig tungt. Jeg vet at for enhver ting som er forferdelig ligger det er frø for noe fantastisk, så jeg gjorde mitt beste for å hjelpe henne finne mening i denne utfordringen slik at hun kunne finne glede i livet igjen.

Det hun etterhvert kommer til å forstå etter at jeg begynner å stille spesifikke spørsmål er at hun hadde mistet givet for livet lenge før sykdommen kom. Hun var i en jobb hun hatet, hun var i et forhold hun følte seg fanget i, hun hadde venner hun ikke lenger resonnerte med og hun følte et forventningspress på hvem hun skulle være og hva hun skulle gjøre. Hun følte seg fanget.

Når hun fikk bekreftet den uhelbredelige sykdommen så endret livet seg brutalt. Det var rystende nyheter, men hun begynte også å gjøre store endringer i livet hennes. Hun klarte ikke helt å se med en gang at det skulle være noe mening bak denne stygge sykdommen, men etterhvert som vi gravde fant vi mer og mer informasjon som hjalp oss til å sette sammen puslespillet.

Hun sluttet jobben som hun hatet, gjorde det slutt med usunne forholdet med kjæresten og begynte å reise rundt i verden og tok opp sin gamle hobby av å ta bilder. Hun begynte å finne tilbake til sine egne autentiske prioriteringer.

Da jeg hjalp henne med å sette kreften i kontekst ved å stille gode spørsmål begynte hun å gråte, ikke tårer av sorg, men heller ikke tårer av glede. Tårer av takknemlighet som om noen nettopp hadde reddet livet hennes.

Nå ca. 2 år etter våres første samtale er hennes karriere å ta bilder. Noe som har vært en drøm for henne lenge, men hun turte aldri å følge den drømmen og kreften ble katalysatoren som brakte livsgnisten tilbake.

Ofte så går vi rundt i livet og frykter døden like mye som vi frykter å følge våre drømmer, så ender vi opp med å gå gjennom livet uten å leve i det hele tatt.

Nå, med dette arbeidet jeg driver med ser jeg slike transformasjoner hver eneste uke og det er derfor jeg gjør det jeg gjør. Det å kunne hjelpe mennesker med å komme i kontakt med sin egen visjon og bli forelsket i fremtiden sin, selv gjennom de værste omstendigheter, er noe jeg føler meg svært heldig til å kunne gjøre. Selv om dette individet er igjen frisk fra kreft, så driver jeg ikke med å kurere diverse sykdommer, det er ikke min intensjon. Hensikten med det jeg gjør er å hjelpe mennesker å bli fornøyd der de er, uansett hva som har skjedd eller ikke skjedd. Fordi jeg vet at i det øyeblikket man blir fornøyd og takknemlig for der man er, blir man også inspirert over hvor man skal. Jeg tror alle mennesker fortjener å være forelsket i fremtiden sin.

Det er derfor jeg har laget Livsgnist Akademiet og hvis du vil lære mer om hvordan menneskelig atferd egentlig fungerer så kan du trykke her for å bli medlem i dag.

Sindre Jakobsen


Spesialist på menneskelig atferd

Sindre Jakobsen


You may also like

3 ting psykologen din ikke forteller deg om angst

3 ting psykologen din ikke forteller deg om angst
>